Jeg har lenge hatt lyst til å reise til Nord Norge, og denne sommeren fikk jeg endelig muligheten.
Turen var ikke helt planlagt, og jeg endte derfor opp i Lofoten uten kiteutsyr……kjipt. Etter å ha trukket i noen tråder, og hooket opp med noen hyggelige kitere i Lofoten og Vesterålen kiteklubb på facebook, så løste det seg med både kiteutsyr, guide og overnatting. Perfekt

Jeg fikk noen helt fantastsike dager i Lofoten, og det er faktisk enda vakrere der enn jeg noen gang hadde forestilt meg! Med lånt utstyr og sammen med min lokale helt Thomas, bar ferden først til Vinje. Dette viste seg å være en av de beste flatvanns spotene jeg noen gang har vært på. Det formet seg en liten “lagune” bak noen øyer ved høyvann, og her var det virkelig padde flatt. Perfekt for freestylekiting. Nå skal det jo sies at det ikke var helt enktelt å sette alle triksene med lånt utstyr, særlig sko i altfor stor størrelse kombinert med bindinger uten helstropper (ja, jeg er litt lat til vanlig) bød på endel utfordinger, men jeg koste meg maks uansett. I takt med at vinden løyet kom fjæra, og da ble det for lite vann til å kite i “lagunen” Vi hadde allerede kitet i mange timer så sa oss fornøyd meg kitingen den dagen.
Etter kitingen fikk vi oss en bedre middag på en av de flotte restaurantene i Svolvær og deretter ble jammen en tur på “by’n” med masse trivlige Svolværinger og tilflyttere. God stemning!

Dagen etter dro vi på en skikkelig sightseeing. Vi kjørte først til surfestranden, og der dumpet vi jammen over Ida og gjengen som var på tur med Fluid Campingvogna, stor stas og gjensynsglede. Vi hadde ingen planer om å surfe, så vi dro videre til Ramberg, en helt utrolig vakker strand. Vindforholdene var perfekte og vi fikk oss noen timer på vannet her også. Etter denne sessionen dro vi på en fjelltur som endte på en enda vakrere og villere strand, Kvalvika. Naturen i Lofoten oppe er så vakker, at den rett og slett må oppleves……etter dette kjørte vi helt ut til Å som er så langt vest som man kommer med bil i Lofoten, deretter fikk vi med oss midnattssola ved Ramberg på vei hjem. Utrolig deilig at det aldri blir mørkt, for det spiller liksom ingen rolle når dagen begynner og slutter, det er lyst uansett.

Neste morgen så vindmeldingene dårlige ut, så vi fikk oss en super fjelltur ved Hemningsvær. Etterpå dro vi inn til Hemningsvær og spiste kanelboller på klatrekafeen der, utrolig god stemning. Det krydde av fjellklatrere og friluftsfolk, en atmosfære som om man var et helt annet sted enn i lille Norge. Vi avsluttet dagen med en grottetur, veldig spennende å åle seg mellom smale sprekker i fjellet med digre steiner på alle kanter.

Denne dagen var vindmeldingene veldig lovende, men været var litt både og så vi var ikke ekstremt optimistiske da vi satt oss i bilen. Vi hadde avtalt å møte Ida og gjengen for en kitesession på en Farstadvannet ikke så langt fra Leknes som skulle funke på sørlig vind (de andre dagene hadde det blåst fra nord-øst) Været var veldig mystisk denne dagen, med sol og lavt skydekke på en gang. Vinden var også veldig mystisk, ekstremt av og på….vi fikk oss noen timer på vannet, men det kan vel ikke kalles en av de beste dagene jeg har hatt….uansett, en veldig bra spot om vinden hadde vært på vårt lag. På kvelden fikk jeg være med på en utrolig kul båttur i Trollfjorden. Været var fremdeles mystisk og det var en skikkelig trolsk stemning med skyene som hang over land mens det var strålende sol på havet. Vi prøvde fiskelykken også, men som vanlig så var det ingen fisk som bet på med meg i båten, jaja.

Siste dagen i Lofoten var været strålende og vi la turen opp mot Svolvær geita. Jeg skjønner i ettertid at jeg ikke visste hva jeg gikk til da jeg sa ja til å klatre geita, men det var kanskje like greit……Thomas har klatret veldig mye før, mens min klatre erfaring er det vel heller så som så med. Riktignok har jeg klatret litt før, men mest inne og aldri annet enn topprau ute. Dessuten var det veldig lenge siden sist……Det å klatre geita byr på både egne sikringer samt klatring med to taulengder. Mye å sette seg inn i ja, i tillegg så skulle vi ikke klatre den letteste ruta heller, det var det jo bare de med guider som gjorde, jaja…..Vi klatret en rute som het spiralen, noe som innebar at vi begynte på innsiden for så å klatre ut på skulderen og rundt på utsiden av geita. Meget luftig klatring vil jeg si, og pulsen var temmelig høy underveis, men jeg kom da opp til slutt. Der oppe ventet den største utfordringen av dem alle, nemlig hoppet fra storehorn til lillehorn. Herregud, det strider virkelig mot all fornuft å skulle ta et luftig hopp mellom to fjellknauser helt sykt høyt over bakken. Jeg måtte tenke meg om både en, to og tre ganger før jeg til slutt tok mot til meg og hoppet. Tror faktisk aldri jeg har vært så redd noen gang, om jeg gjør det igjen det vet jeg ikke, men nå er det iallefall gjort En perfekt avslutning på en helt utrolig bra opplevelse i Lofoten.

Tusen takk til alle dere i Svolvær som tok så utrolig godt imot meg, guidet meg rundt og lånte meg kiteutstyr uten å nøle. Dere er herlige!
Lofoten anbefales på det sterkeste til alle som har lyst på en anderledes kiteopplevelse. Gjerne i kombinasjon med all verdens andre aktiviteter man kan gjøre der også, mulighetene er mange. Jeg har iallefall hatt en helt uforglemmelig ferie og kommer garantert tilbake.

Mvh Marte