KitekursKitespotterReise/campReisebrevTeam

Reisebrev fra Zanzibar

27. desember åpner Campfluid på Zanzibar. Magnus og Kristina var i høst og testet Campfluid destinasjonen, her er et reisebrev fra Paradiset med de hvite strendene, det turkise vannet og den stabile vinden!

Hakuna Matata

”Hvilken dag er det i dag?”. Magnus ser hvileløst ut i luften og håper jeg skal kunne svare. ”Aner ikke”, svarer jeg ganske kjapt. ”Lørdag?” spør han igjen, og jeg prøver å gi spørsmålet litt mer oppmerksomhet enn tidligere. Etter noen sekunder gir jeg opp og må igjen svare ”aner ikke”. Ikke før vi har sjekket kalenderen finner vi ut at det er torsdag. Sånn er det når man virkelig er i feriemodus. Når det ikke spiller noen rolle om det er lørdag eller torsdag, for sola skinner uansett, og vinden stiger i takt med tidevannet. På Zanzibar finnes lite bekymringer, og nesten hver eneste zanzibarer du møter på stranden vil etter å ha spurt deg hvordan du har det, bekrefte nettopp dette, ”Hakuna matata – no problem!”. For den som snakker swahili er fredag lik vår søndag, og sies det at klokka er to menes egentlig åtte. Hakuna matata! Zanzibar er en spennende øy med vennlige innbyggere, mye kultur, og en kystlinje som er til å dåne av.

 

Hakuna Matata

Etter å ha karret oss ut av den minst utviklede flyplassen jeg noen sinne har vært på, får jeg øye på en blond dame som står to meter foran den massive garden av zanzibarere som skal hente hotellgjestene sine. Sylvia som vi skal bo hos har kommet for å hente oss. Hun gir oss en klem før hun baner vei for oss helt frem til bilen hennes, en stor Toyota Hilux. Hun skravler i vei om at hun har bodd på øya i 16 år, og mener at det eneste som duger er å ha en stor bil så man kan komme seg frem i trafikken. Før hun kjører ut på veien stopper hun og snur seg mot oss før hun advarer om at vi ikke må bli redde, men her på øya må man være litt brisen og halvt psykis for å komme seg frem i trafikken. Her finnes ingen fartsgrenser og førerkort er det ingen som har råd til. Heldigvis for oss er Sylvia ei grepa dame med flere års erfaring som både yrkessjåfør og afrikasjåfør, så dette er noe hun fikser. På veien blir begeret fylt opp med inntrykk. Sylvia som kjører rally/race, damer som bærer store ting på hodet, sykler og biler som er lastet til randen, frukt som selges over alt, kuer, geiter, høner, skur, juggel og ræl. Skikkelig Afrika. Etter en knapp time svinger vi av hovedveien og ned i landsbyen i Jambiani, og kort tid senere får vi øye på en høy murvegg med en stor svart port. Innenfor porten ligger Kikadini Villas, vårt hjem for de neste 17 dagene. Fire villaer som ligger perfekt til ved strandkanten, rett ved det vakre, magiske indiske hav. Utsikten over vannet gjør at jeg må klype meg i armen. Titalls forskjellige turkisfarger danser i hverandre og danner et helt utrolig bilde.

Fem kilometer til venstre ser jeg ned på Paje, hvor en stor gjeng kiter leker seg, og to kilometer til høyre ligger Red Monkey, kun med en liten håndfull kitere. Et par kilometer ut rett foran meg ligger revet som beskytter for bølgene, og jeg blir stående å fantasere om synet av meg og kiten min som suser rundt på denne enorme plassen.

Hakuna Matata

Hakuna Matata

Og slik ble det. I løpet av over to uker har vi lekt i dette enorme tropiske bassenget helt alene. Vår nabo og kiteinstruktør Leo, har av og til holdt oss med selskap enten alene eller med noen elever. Vi har blitt godt kjent med naturen her og hvordan månen, skyene, tidevannet og vinden har innvirkning på hverandre. Vi har kunnet kite utenfor døren når det har nærmet seg høyvann, og når lavvannet har bydd på hundrevis av meter med hvit sand har vi tatt kiten under armen og gått ut til en av lagunene som alltid har vann. Vi har for det meste hatt deilig flatt vann, med noe innslag av noen forsiktige bølger når vannet har vært på sitt høyeste. Seaweed farmsene vi hadde hørt om før vi dro gjorde stranden til et populært sted på lavvann, hvor damene satt å samlet tangfangsten de skulle bruke til å lage blant annet såpe og bodylotion. For oss som kitet var de til ingen hinder. Vi hadde nok av plass med kun ren, hvit sandbunn å kose oss på. Dette høres for godt ut til å være sant tenker kanskje du, og forstår ikke hvordan vi kan ha denne perlen for oss selv om forholdene er så bra som det høres ut som. Vi lurte på det samme, og fant ut at forklaringen var enkel. Kiting er enda en nokså ny sport her på Zanzibar, og ettersom de første kitesenterene etablerte seg i Paje, var det her det ble kjørt hardest markedsføring, og nye kitesentere hev seg derfor med i Paje-spotlighten.

Hakuna Matata

Hakuna Matata

Det er ikke bare kitingen som gjør øya til et fristende reisemål. Øyas by Stown Town har siden 2000 ligget på UNESCOs verdensarvliste, og er en spennende by full av trange gater som til sammen danner en slags labyrint. Inne i labyrinten ligger steinhus med store velutsmykkede dører, butikker som selger sjal, krydder, smykker, trommer, skjell, masker, malerier, kister, gamle gjenstander – her selges alt mulig. Byen har også et fruktmarked med all slags frukt og grønt, i så sterke farger og store størrelser som du garantert ikke har sett lignende til på Rimi! Boder på boder med papaya, grapefrukt, røde bananer, gule bananer, ananas, inne i en trang hall hvor selgerne kjemper om å overtale kunden til å gjøre et kjøp. Der hvor frukten slutter begynner fisken og kjøttet. Høneføtter, lever, kjøtt, blekksprut, baracuda, tunfisk, sild, alt sammen som stinker om kapp med fluene. Så mange intrykk, så mye fremmed, så spennende.

Hakuna Matata

Hakuna Matata

Zanzibar blir kalt Spice Island, og byr på en ”jungel” med eksotiske krydder og planter. En dag tok vi på oss turistskjorta og dro på Spice tour, rett utenfor Stown Town. Her fikk vi en guide som guidet oss en times tid rundt mens han fortalte mye vi ikke visste fra før av! En så til de grader eksotisk tur, som fikk meg til å føle meg som en like opplyst turist som de som kommer til Norge og blir overrasket over at det ikke tusler isbjørner rundt i Oslo.

Guiden var super og lærte oss så mye nytt. Visste du for eksempel at kanel treet blir kalt for The Queen of Spice fordi barken er kanel, røttene blir det lagd tigerbalsam av, mens bladene har en helt annen hensikt igjen? At det vokser 24 forskjellige typer bananer på Zaznibar, og at gurkemeie brukes både mot kreft i magen og acne?! Og hvordan vokser egentlig ananas og pepper?

Øya byr også på mye å utforske under vann. Dykking, snorkling, fisking, delfinsafari, eller en 20 min. båttur med en lokal båt for å besøke Prison Island. En liten øy utenfor Stown Town som i sin opprinnelse var til bruk for å holde slaver fanget, men som senere ble brukt til å holde folk som var mistenkt for å ha gulfeber eller andre virus, i karantene. Fengselet står der fortsatt, men i dag er hovedgrunnen til at folk besøker øya de gigantiske skilpaddene som bor der. Skilpadder i alle aldre og størrelser, den største på over 200 kg og 198 år!

Etter en dag med nye intrykk eller en sår kropp etter kiting, passer det perfekt at det er stille og fredelig hjemme på stranda i Jambiani. Enten det er mørkt eller lyst føler man seg trygg. Svaiende palmer, fiskere som seiler inn etter å ha fanget dagens fisk som de snart skal selge til resturantene på stranda, sola som stråler og en slags ro som vitner om afrika. Hver dag. Hakuna Matata.

Hakuna MatataHakuna Matata

Hakuna Matata

 



Hakuna Matata

 

 

 

 

Skrevet av Kristina Blomhoff Johansen

Bli med til Zanzibar med Camp Fluid du også! Les mer og meld deg på her Campen holde åpen fra 3. juledag til ut februar. Vi bor i noen av Zanzibars flotteste villaer rett på stranden!

 

 
 
 
 
 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *