Aktuelt

Det sloss om prestisje på Hardangervidda

Ferdigkjørte skiløyper og fjellandskap er ikke det eneste som trekker trafikken fra Oslo vest hver fredag ettermiddag. Det er søken etter fart og spenning utenfor komfortsonen som lokker Østlandets elite opp på høyfjellet. 

Finansmenn, advokater og andre fra Oslo vest våger seg forbi luksushyttene rundt Geilo Ski Resort for å søke fart og spenning utenfor oppkjørte skiløyper. Det er værutsatte Hardangervidda 15 minutter nord for Geilo som lokker Norges elite til å stue vekk langrennsskiene til fordel for et langt raskere fremkomstmiddel, nemlig snøkiting.

Kappsyklister og langrennsidioter kjent som “Tour de Finance” har fått en ny yndlingshobby, og det er tydelig å se på overfloden av Tesla-biler på parkeringslukene langs Rv7 gjennom Hardangervidda vinterstid.

Det ellers så beskjedne kitemiljøet i Norge har endret seg betydelig den siste vinteren, ettersom skruppelløse karrierefolk flokker til fjells for å lære seg å kite fortest og hoppe høyest. Det bekrefter mange av de lokale kiterne på Haugastøl som ser flere og flere finansfolk rase rundt på det nyeste av kiteutstyr fullt utstyrt med GPS klokke og høydesensoren WOO.

– De kommer susene i Teslaene sine for en helg med fart og spenning, og spør og graver om hvilken kite som er den dyreste og raskeste. De vil vite alt om hvordan man kan kite Hardangervidda på tvers, og hvilken kite man hopper høyest med, uttaler kitefotograf og ekspedisjonskiter Håkon Mæland.

Trenden ser ikke ut til å avta etter hvert som flere og flere trikot-kledde racere i langrennsløypene på Geilo opplever skammen av å bli frakjørt av kitere som feier forbi på snøbrett med løsthengende skiklær.

Kampen om å stå fortest i langrennsløypene er i ferd med å bli erstattet av suget etter å suse fortest langs langstrakte vidder med kite som fremkomstmiddel.

Det er kun kitemerket Ozone som gjelder for tidligere finansmann Christoffer P. Lundberg: – Definitivt markedets raskeste kite; stabile svinger og eksponentiell økning i fart, mener Christioffer. Foto: Håkon Mæland.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor kiting har blitt så populært blant velkledde fartsidioter når de stadig opplever at selv de best preppa skiene og timesvis med teknikktrening ikke engang kan sammenlignes med farten man oppnår med en kite festet til kroppen.

– Når jobbkompetanse måles utifra antall Birken-merker og flest mulig kilometer passert på sykkel, så er det ikke rart langrennskiene kastes til fordel for et langt raskere leketøy, sier tidligere finansmann Christoffer P. Lundberg som har valgt å ta et par års pause i finanskarrieren for jakte meritter innen kiterace. Planene hans er blant annet å delta i Red Bull Ragnarok, NM, Vake og ekspedisjon langs Grønland.

De fleste starter med kiting for å imponere kolleger og oppleve triumfen av å kite raskere enn Petter Northug på ski. Det er tydelig at motivasjonen for å starte med sporten handler mer om prestisje enn naturopplevelser.

– De er liksom litt irriterte når vi møter de på kitespoten, og spør og graver mye om hvorfor vi ikke kjører i fartsdrakter for å minke luftmotstand og vekt, men det er før de skjønner hvor mye kraft det er i kiten, smiler den lokale kiteren Petter Mørk.

– Det er ekstasetilstander når de skjønner at kiten kan dra de raskere enn Teslaen kan kjøre i snødekte veier på riksvei 7. Jeg har opplevt å blitt tilbudt en hel skibod med langrennsutstyr verdt flere hundre tusen mot et par racekiter og min lokale ekspertise, legger Mørk til.

 

*Dette er en satire. Sitatene er fiktive og innholdet er løst basert på virkelige hendelser. 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *